Cato Isaksen (hovedperson) er en politibekjent, og har mange vonde minner fra ulike drap i jobben sin. Han er en 43 år gammel mann med tynt og lyst hår. Han høres ut som en sliten mann, men dårlig strukturering i hverdagen. Han har både kone og barn ved siden av jobben sin. Han har et markert ansikt med mørke ringer under øynene.
Ellen Grue er åstedsgransker. Hun er en liten rask dame i 30-årene, mørkhåret og sterke hvite tenner.
Roger Høibakk er en politiadjutant, med mørkt hår og stor forfengelighet. Han er en slank og høyreist kar på 32 år. Så har vi noen personer som vi ikke har fått vite så mye om enda. Ingeborg Myklebyst som er politiførstebetjent. Pia Halvorsen en nyansatt ung kvinne som er politijurist med store fordeler.
Historien foregår i området Grønland øst for Oslo sentrum, i bydel Gamle Oslo. Her finnes også et politihus hvor mye av handlingen foregår. Beskrivingen av været og miljøet får oss til å tro at det er høst, men det vises senere at det er vår. Folk sammenligner ofte nedgang med høst og oppgang med vår. Her i denne historien, er det motsatt. Folk stresser rundt og det blir beskrevet i teksten slik: "Dette, sammen med den vanlige vår slappheten og hardt arbeidspress, gjorde at det lå en form for oppgitthet i luften. Ingenting tok noen gang slutt. Det ville aldri bli mindre å gjøre. Det ville bli sommer, høst, vinter og så vår igjen. I det uendelige." Dette viser at miljøet er kjedelig og menneskene i den føles bare at alt gjentar seg år etter år. Vi er ikke i noe lykelig miljø, men et stressfullt og skandaløst miljø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar