Lyrikk analyse

Tir Ná Noir

Det e svart novembar, havet knuse mot strand

Ein forliste draum fra et sommargrønt land.

Men eg huske enda vakre Mary McKear,

longt vest i Tir na Noir

Va du draum? va du te? Va du hud? Va du blod?

Eg kan høyre deg le. Eg kan huska eg lo.

Bakom horisontar,

så forvitra og glir

e du mi,

mi Mary McKear.

_________________________________

Når min rustne kropp går i bakkane tungt

høyr eg nåken hviska bakom vintrane ungt:

Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.

Kom igjen te Tir na Noir.

Kom te hud. Kom te sinn ifra alt som e grått.

Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått.

For bak horisontar,

så forvitra og glir

e eg di,

di Mary McKear.

_______________________________________

Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,

og min livbåt blir låra i seks fot med jord,

Seil eg vest i havet te Mary McKear i

det grønna Tir na Noir.

Te draum å te kinn og ein himmel av trøst

kor allting e sinn og eg høyre di røst.

//:Horisontar fins ikkje

Alt du tar på forblir

Eg e di ,

di Mary McKear://

Jeg velger å finne kjennetegn på lyrikk i teksten til en sang av Vamp. Jeg valgte denne teksten på grunn av at jeg sang den på opptaksprøve til vågen. Teksten har mange gode lyriske kjennetegn.

Det visuelle i denne teksten forteller meg at det er et dikt eller en sangtekst. Oppsettet gjør at jeg med en gang ser at det er lyrisk diktning og ikke en vanlig tekst. Det er flere komma i teksten som danner naturlige pauser.

Når jeg leser teksten dannes det automatisk et rytmisk tempo når jeg leser teksten.

Denne teksten er preget av enderim. Rimordene er plassert sist i verselinjene. Teksten til ”Tir Ná Noir” har noe som kalles parrim som har figuren: a-a-b-b. Eks:
strand (a), land (a), McKear (b), Noir (b).

Ord og setninger som blir gjentatt i denne teksten er ”Bakom horisontar så forvitra og glir”. Teksten starter med usikkerhet, med bruk av mange spørsmål. I slutten vet han og spør ingen flere spørsmål.

Teksten er bygget opp slik: vers-bridge-refreng, vers-bridge-refreng.

Teksten har ingen besjelinger men den har mange beskrivelser av Tir Ná Noir, og hvor mye bedre det er der. Her er det også brukt mye kontraster. F.eks. svart november -> sommargrønt land, rustne -> ungt

Tittelen representerer den plassen vi ønsker å være, der hvor alt er så mye bedre enn her hvor vi lever.

Lyrisk Diktning

Konsentrasjon

Lyriske tekster konsentrerer seg ofte om øyeblikket. De kan variere i lengde og handling. Det som også kjennetegner lyrisk diktning er at forfatteren prøver å få mest mulig ut i færrest mulig ord.

Det visuelle

Det at et dikt også har en spesiell grafisk oppsetning i forhold til andre tekster. Linjeinndeling er også et godt kjennetegn på dikt og lyrikk. Det viktigste i lyrikken er kanskje musikaliteten. Det er den som utgjør hvordan diktet skal leses.

Et dikt kan være strofisk, med strofer som alle er bygd opp etter samme mønster. Tallet på verselinjer er det samme i hver strofe, og linjelengden er nokså lik. Konkret lyrikk er når en kan se språket som et konkret materiale.

Det musikalske

Rytme og rim er noe som er kjent for nesten alle dikt. Det får diktet til å bevege seg med en fast rytme fremover. Versemål er et fast taktmønster. Vi har også forskjellige versemål; jambe og troke, som er trykklette eller trykktunge stavinger.

Å skandere er å lese opp diktet på en måte som understreker takten.

I moderne dikt finner vi ikke noe fast og regelbundet taktmønster, men det betyr ikke at de mangler en rytme. Musikken i et dikt blir også skapt av ulike typer rim, det vil si lyder og lydkombinasjoner som blir gjentatt. Fullrim er når klang- eller lydlikhet fra og med siste trykksterke vokal: v-åken/t-åken.

Gjentagelse og kontrast

Gjentagelse og kontrast skaper helt spesiell rytme i en tekst. Gjentagelse kan understreke en mening, eller de kan gi uttrykk for en sinnsstemning. Kontrast kan også understreke tematikken i et dikt. Forskjellige motiver og forskjellige bilder kan bli satt opp mot hverandre.

Poetiske bilder

I poetiske bilder leses ordene med en annen betydning enn den vanlige. Dermed skapes det ny og fortettet betydning. De vanligste bildetypene er sammenlikning og metafor. I sammenligning tilhører ikke sammenlikningsleddene det samme betydningsområdet, og ordet “som” står som en grensemarkør mellom de to områdene. I en metafor blir også egenskaper fra to forskjellige områder satt opp mot hverandre. Forskjellig fra sammenligninger er ordet “som” forsvunnet. Å besjele er “å gi sjel” eller menneskelige egenskaper til konkrete, ikke-menneskelige ting, for eksempel fenomener i naturen. Å personifisere er å levendegjøre noe som er abstrakt, for eksempel en drøm. Symbol brukes også i Lyrisk diktning. Et symbol er et kulturbestemt bilde som vi legger samme overførte betydning i. For å finne det symbolske i en tekst må vi studere hele teksten og ikke bare enkeltbilder.