Lyrikk analyse

Tir Ná Noir

Det e svart novembar, havet knuse mot strand

Ein forliste draum fra et sommargrønt land.

Men eg huske enda vakre Mary McKear,

longt vest i Tir na Noir

Va du draum? va du te? Va du hud? Va du blod?

Eg kan høyre deg le. Eg kan huska eg lo.

Bakom horisontar,

så forvitra og glir

e du mi,

mi Mary McKear.

_________________________________

Når min rustne kropp går i bakkane tungt

høyr eg nåken hviska bakom vintrane ungt:

Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.

Kom igjen te Tir na Noir.

Kom te hud. Kom te sinn ifra alt som e grått.

Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått.

For bak horisontar,

så forvitra og glir

e eg di,

di Mary McKear.

_______________________________________

Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,

og min livbåt blir låra i seks fot med jord,

Seil eg vest i havet te Mary McKear i

det grønna Tir na Noir.

Te draum å te kinn og ein himmel av trøst

kor allting e sinn og eg høyre di røst.

//:Horisontar fins ikkje

Alt du tar på forblir

Eg e di ,

di Mary McKear://

Jeg velger å finne kjennetegn på lyrikk i teksten til en sang av Vamp. Jeg valgte denne teksten på grunn av at jeg sang den på opptaksprøve til vågen. Teksten har mange gode lyriske kjennetegn.

Det visuelle i denne teksten forteller meg at det er et dikt eller en sangtekst. Oppsettet gjør at jeg med en gang ser at det er lyrisk diktning og ikke en vanlig tekst. Det er flere komma i teksten som danner naturlige pauser.

Når jeg leser teksten dannes det automatisk et rytmisk tempo når jeg leser teksten.

Denne teksten er preget av enderim. Rimordene er plassert sist i verselinjene. Teksten til ”Tir Ná Noir” har noe som kalles parrim som har figuren: a-a-b-b. Eks:
strand (a), land (a), McKear (b), Noir (b).

Ord og setninger som blir gjentatt i denne teksten er ”Bakom horisontar så forvitra og glir”. Teksten starter med usikkerhet, med bruk av mange spørsmål. I slutten vet han og spør ingen flere spørsmål.

Teksten er bygget opp slik: vers-bridge-refreng, vers-bridge-refreng.

Teksten har ingen besjelinger men den har mange beskrivelser av Tir Ná Noir, og hvor mye bedre det er der. Her er det også brukt mye kontraster. F.eks. svart november -> sommargrønt land, rustne -> ungt

Tittelen representerer den plassen vi ønsker å være, der hvor alt er så mye bedre enn her hvor vi lever.

Lyrisk Diktning

Konsentrasjon

Lyriske tekster konsentrerer seg ofte om øyeblikket. De kan variere i lengde og handling. Det som også kjennetegner lyrisk diktning er at forfatteren prøver å få mest mulig ut i færrest mulig ord.

Det visuelle

Det at et dikt også har en spesiell grafisk oppsetning i forhold til andre tekster. Linjeinndeling er også et godt kjennetegn på dikt og lyrikk. Det viktigste i lyrikken er kanskje musikaliteten. Det er den som utgjør hvordan diktet skal leses.

Et dikt kan være strofisk, med strofer som alle er bygd opp etter samme mønster. Tallet på verselinjer er det samme i hver strofe, og linjelengden er nokså lik. Konkret lyrikk er når en kan se språket som et konkret materiale.

Det musikalske

Rytme og rim er noe som er kjent for nesten alle dikt. Det får diktet til å bevege seg med en fast rytme fremover. Versemål er et fast taktmønster. Vi har også forskjellige versemål; jambe og troke, som er trykklette eller trykktunge stavinger.

Å skandere er å lese opp diktet på en måte som understreker takten.

I moderne dikt finner vi ikke noe fast og regelbundet taktmønster, men det betyr ikke at de mangler en rytme. Musikken i et dikt blir også skapt av ulike typer rim, det vil si lyder og lydkombinasjoner som blir gjentatt. Fullrim er når klang- eller lydlikhet fra og med siste trykksterke vokal: v-åken/t-åken.

Gjentagelse og kontrast

Gjentagelse og kontrast skaper helt spesiell rytme i en tekst. Gjentagelse kan understreke en mening, eller de kan gi uttrykk for en sinnsstemning. Kontrast kan også understreke tematikken i et dikt. Forskjellige motiver og forskjellige bilder kan bli satt opp mot hverandre.

Poetiske bilder

I poetiske bilder leses ordene med en annen betydning enn den vanlige. Dermed skapes det ny og fortettet betydning. De vanligste bildetypene er sammenlikning og metafor. I sammenligning tilhører ikke sammenlikningsleddene det samme betydningsområdet, og ordet “som” står som en grensemarkør mellom de to områdene. I en metafor blir også egenskaper fra to forskjellige områder satt opp mot hverandre. Forskjellig fra sammenligninger er ordet “som” forsvunnet. Å besjele er “å gi sjel” eller menneskelige egenskaper til konkrete, ikke-menneskelige ting, for eksempel fenomener i naturen. Å personifisere er å levendegjøre noe som er abstrakt, for eksempel en drøm. Symbol brukes også i Lyrisk diktning. Et symbol er et kulturbestemt bilde som vi legger samme overførte betydning i. For å finne det symbolske i en tekst må vi studere hele teksten og ikke bare enkeltbilder.

HorseHats

Denne reklamen skal reklamere for heste hatter. Dette er et produkt som ikke er blitt produsert før.
Virkemidlene som vi har valgt å bruke i vår reklame er: Kontraster i fargebruk, leseretning og ordspill.
Vårt slagord for denne reklamen var: "It's a hat on a horse of course!" Dette sier enkelt og greit hva produktet vårt går ut på. I dette slagordet har vi også lagt inn rim og rytme som får folk til å huske produktet bedre.


Første blikkfang er hesten med hatten, som er plassert i venstre hjørne. Deretter følger vi nedover hestens hals og ender med slagordet. Så får vi tilslutt se logoen til produktet vårt som vi har brukt ulike farger på.  Reklamesangen vår er også med på å forsterke budskapet, her gjentas slagordet mange ganger slik at det skal være enkelt å få det med seg. I tillegg er sangen meget fengende og lett å bli hektet på. 

Magisk, Fortryllende og Oppsiktsvekkende

Hva er en god bok for meg? Det er ikke alltid jeg klarer å finne gode bøker. Denne boka som jeg nettopp har lest er virkelig en god bok. Det jeg ser etter i en bok er når jeg føler at jeg blir direkte dratt inn i bokas handling. 


Det er også et veldig pluss hvis boka er ei fantasi. Det må selvfølgelig ikke bli for mye, men litt slik at jeg kan lage meg opp en verden inni hodet mitt. Etter hvert som jeg leser faller jeg bare mer og mer vekk fra virkeligheten og inn i en ny og spennende verden. 


Jeg liker også når boka får meg til å virkelig føle noe, enten det er latter eller gråt. Det at boka inneholder skjult tekst mellom linjene er også en ting jeg liker. Boka må få meg til å tenke og ikke forstå helt med en gang. Det må føles som om jeg er hovedpersonen som utfører handlingene og avgjørelsene.

Jeg har nå nettopp lest ferdig romanen min og er utrolig fornøyd. Jeg håpet egentlig at den aldri skulle ta slutt, fordi jeg følte meg som i en helt annen verden. Handlingen foregikk i fremtiden, dvs. foregikk så langt vekke men likevel så nært. De tankene hovedpersonen tenkte var mange ganger lik mine egne. 


Jeg har også lest de to andre bøkene i denne triologien. De heter “Opp i flammer” og “Fugl Føniks” og jeg anbefaler denne serien på det største. Liker du å drømme deg vekk i en ny verden, med alt fra kjærlighet til krig; Da er dette en bok for deg!

Tema og Budskap

TEMAET: Fremtid, frykt og kjærlighet er de ordene jeg tenker etter å ha lest boka. Hat er nok også et veldig brukt tema i denne boka. Alle distriktene i Nord-Amerika styres av stormakten Capitol, ingen er enige i at denne styremåten er best men ingen av distriktene tør heller å gå imot hovedstaten. Akkurat slikt som med gruppepress, bare at i denne sammenhengen vil “gruppepressen” få større konsekvenser.

Boka handler også mye om å prøve å gjøre noe som aldri er blitt gjort før, noe som noen aldri har tørt å gjøre før. Opptøyer og kjempende ungdommer er i hovedsak temaet for denne historien.

Capitol

BUDSKAP: Jeg tror denne historien har en skjult betydning, fordi handlingen foregår i fremtiden og jeg tror aldri at fremtiden vil ende opp med å bli som den beskrives i boka. Det er mer som en oppkvikker til dagens samfunn, om at fæle ting kan skje hvis vi lar noe gå over streken. Dersom vi alltid bare skal strekke strikken litt lengre hele tiden, vil den til slutt ryke. Vi kan sammenligne det som skjer i boka med en slags type “reality serie” som sendes på tv. Her ser vi enkelt at dette prinsippet er blitt dratt litt for langt og menneskeliv blir satt på spill.

Dead man's tree